TEST DEG SELV side 146

Skifte betyr dele eller bytte. Dødsboet skiftes ved at eiendeler og verdier overleveres eller utbetales til nye eiere. Uskifte betyr at eiendelene og verdiene ikke blir fordelt til arvingene (ennå). Fordelingen blir utsatt.

Uskifteretten gjelder overfor førstavdødes «arvinger etter loven», jf. § 9(1), det vil si arvinger i første og andre arveklasse. Gjenlevende ektefelle er enearving i forhold til slektningene i tredje arveklasse, jf. arvelova § 6(2), og da er det ikke behov for uskifte. Uskifteretten gjelder ikke i forhold til testamentsarvingene fordi de ikke er arvinger «etter loven».

Uskifterett til felleseie gjelder ubetinget i forhold til felles livsarvinger eller avkom etter dem. Uskifteretten gjelder ikke i forhold til avdødes særkullsbarn, jf. § 10, med mindre de gir samtykke. Uskifteretten gjelder også i forhold til foreldre eller avkom etter dem, jf. arvelova § 9(1).

Uskifterett til særeie krever samtykke fra arvingene eller hjemmel i avtale, jf. ekteskapsloven §§ 43 og 42(3). Ved avtale i henhold til ekteskapsloven § 42(3) vil særeie bli behandlet som felleseie ved en av ektefellenes død, det vil si at gjenlevende får rett til uskifte.

En gjenlevende ektefelle som sitter i et uskiftet bo, råder som «ein eigar» over alt som hører til uskifteboet, jf. arvelova § 18. Gjenlevende ektefelle har praktisk talt full disposisjonsrett over formuen, og kan for eksempel selge huset, kjøpe en mindre leilighet og bruke pengene som blir til overs, til egne formål.

Lengstlevende kan ikke gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til midlene i boet, jf. arvelova § 19. Det kan derfor bli et spørsmål hvor stor en gave må være for å stå i misforhold til boet. Rettspraksis er sprikende og uklar om spørsmålet. I RG-1991-675 ga gjenlevende bort en bil som utgjorde 29 % av boets verdi. Gaven ble omstøtt. I andre tilfeller har gaver til en verdi av 20 % av boets verdi blitt godtatt.

Med mindre gjenlevende velger å skifte før (§ 24(1)), vil uskifteboet bli skiftet når han eller hun dør. Retten til uskifte faller bort hvis gjenlevende ektefelle gifter seg på nytt, jf. arvelova § 23.

Et uskiftebo skal i henhold til arvelova § 26 skiftes mellom to arvegrupper når lengstlevende dør. Felleseiet skal deles likt mellom de to arvegruppene. Hvis ektefellene bare hadde felles barn, blir oppgjøret enkelt. De samme barna tilhører begge arvegruppene, og realiteten er at de deler hele skifteboet likt i henhold til arvelova § 1.

Hvis begge ektefellene hadde særkullsbarn og ingen fellesbarn, vil den ene arvegruppen dele farsarven, og den andre arvegruppen vil dele morsarven. Arvingene kan ikke kreve skjevdeling, jf. ekteskapsloven § 77.

Hvis arvingene er både særkullsbarn og felles barn, vil fellesbarna tilhøre begge grupper, mens særkullsbarna tilhører enten fars eller mors gruppe.

Hvis uskifteboet skal skiftes mens lengstlevende lever, får han eller hun arverett i førstavdødes del, i henhold til § 6.